NY I FAMILIEN: Yegor Shevtsov var en av 122 søkere på jobben som fast pianist i Arktisk Filharmoni. Nylig ble han tilbudt jobben - og takket ja.

Her er han endelig – vår nye pianist

23 år gammel hoppet han av finanskarrieren i New York – for å bli pianist. Nå hylles Yegor Shevtsov av New York Times for sin «mozart´ske eleganse» og er vår nyansatte pianist.

Allerede i vår første samtale snakker 42-åringen om sin egen begravelse, men la oss komme tilbake til det, la oss heller starte lystigere, la oss heller danse.

For ikke bare er det nettopp danser han egentlig var, han er grasiøs i bruken av ord også.

Yegor Shevtsov

  • Født 19. mai 1977 i Lviv, Ukraina
  • Var konkurransedanser som barn og ungdom og spilte på sin mors piano hjemme.
  • Jobbet innen finans i New York etter endt økonomiutdanning i Ukraina og Nederland.
  • Tok sin mastergrad på piano ved Manhattan School of Music i New York etter å ha hoppet av finanskarrieren.
  • Tok doktorgraden ved samme konservatorium og har de siste årene studert flamenco og jobbet som pianist for det regionale dansekompaniet i Salt Lake City.
  • Har vært solist i flere av de mest prestisjetunge konsertsaler i verden, spilt med en lang rekke orkestre og mottatt strålende kritikker for sitt spill av anmeldere i flere av de største avishusene i USA.

Forlot aldri dansen

- Jeg danset konstant da jeg var liten, slik husker alle det. Jeg tok dansetimer fra jeg var fem, og vurderte aldri å bli musiker før mange år senere. Det skjedde først etter at jeg hadde tatt økonomiutdanningen min og mens jeg jobbet med finans for et stort konsern i New York, sier han.

- Da brukte jeg riktignok all min fritid ved pianoet, og da jeg var 23 gjorde jeg noe uforsvarlig; jeg sa opp jobben og begynte på et musikkonservatorium, Manhattan School of Music, hvorfra jeg også har en doktorgrad i dag.

- Da var det slutt på dansingen?

- Jeg forlot aldri dansens verden. Jeg har spilt for mange moderne danse- og ballettkompanier, og faktisk er jeg akkurat nå på vei hjem til USA fra Storbritannia etter en turné med Mark Morris Dance Group, et velrennomert amerikansk dansekompani.

Studerer flamenco

I fjor flyttet Yegor fra New York etter 19 år, til Salt Lake City, hvor han nå spiller for det regionale ballettkompaniet.

- Jeg har også oppdaget flamencoens fantastiske verden, og har studert den i flere år.

Men nå altså – Arktisk Filharmoni. Nord-Norge. Bodø. Han har allerede vært her i flere omganger, under audition for stillingen og prøvespill med orkesteret.

- Både min partner Erick og jeg ble umiddelbart fortapt i vennligheten, det ukompliserte og ydmykheten hos mennesker der. Det er noe vi begge forsøker å kultivere i oss selv og setter høyt hos andre.

- Hva med språket? Kan du noe norsk ennå?

- Jeg snakker flere språk, og akkurat nå lærer jeg meg norsk, foreløpig bare bokmål. Jeg er fascinert av hvordan norsk henger sammen med språkene jeg allerede kan og ser fram til å beherske det skikkelig. En dag skal jeg oversette alt vi snakker om nå til norsk – skriftlig!

Språkmektig

Yegor Shevtsov vokste opp i Lviv i Ukraina, en by han omtaler som like full av motsetninger som den er vakker.

- Historisk har Lviv tilhørt Ukraina, Polen, Østerrike-Ungarn, Russland og Tyskland. Men det er en stolt ukrainsk by på fruktbart land – noen ganger en slagmark – for sameksistens mellom mange ulike kulturer; ukrainsk polsk, jødisk, russisk, armensk, rom og andre, forklarer han.

- På 1980-tallet var ikke sovjetisk TV akkurat kjent for sin sprudlende programmering, så min far bygde og installerte en enorm antenne på taket av vår vakre og falleferdige blokk. Det ga oss muligheten til å se polsk fjernsyn, i hvert fall når været var bra. Så jeg vokste opp med tre språk: Russisk, som vi snakket hjemme – ukrainsk, som var språket i byen og på landet hvor vi tilbrakte somrene – og polsk, takket være min fars antenne.

Under samme tak

Som mange andre i denne delen av verden, vokste han opp med flere generasjoner under samme tak.

- Jeg husker fremdeles at min oldemor bakte rugelah og vasket gulvene, at min bestefar stolt viste fram sine medaljer fra andre verdenskrig når selskapet var stort nok, at min mor kom hjem fra jobb for å spise lunsj og amme min søster mens hennes egen mor var på arbeid på postkontoret over gaten.

- Men du spilte ikke piano da?

- Jo. Da jeg begynte å danse ba jeg også om å få ta pianotimer siden vi hadde et piano som min mor hadde lært seg å spille på gjennom studier. Men det var både upraktisk og dyrt å ta pianotimer, så jeg måtte vente til jeg var åtte år før jeg kunne begynne på ordentlig, sier han.

- Jeg husker at min første pianolærer var veldig snill, og når hun spilte lagde de velstelte neglene hennes fine, små lyder på tangentene. Jeg var hennes favorittstudent.

Rekkevidden i hva Arktisk Filharmoni kan spille er enorm.

Ny i familien

- Nå skal du spille med Artisk Filharmoni, og du har møtt musikerne flere ganger allerede. Hva slags inntrykk har du?

- Det første som dukker opp i hodet mitt er ordet familie. I et ensemble på denne størrelsen er det uunngåelig at du blir knyttet til andre på dypt personlig vis, og jeg synes det er en vidunderlig ting, sier piano-virtuosen som har fått fram de virkelig store superlativene hos anerkjente kritikere i flere av de største mediehusene i verden.

- Jeg er forbauset over hvor godt forankret orkesteret er i byen Bodø, og jeg er imponert og ydmyk over Arktisk Filharmonis historie. Den er relativt kort, og når du ser noe som dette utvikle seg omtrent fra scratch, får støtte fra kommunen, regionen og staten og fortsetter å vokse og blomstre, da er det veldig motiverende.

Han har også latt seg imponere over variasjonen i repertoaret.

- Fleksibiliteten og det musikalske mangfoldet er to andre ting som fort dukker opp i hodet mitt, sier han.

- Rekkevidden i hva Arktisk Filharmoni kan spille er enorm.

Fra hardrock til rap

Men hva lytter han til selv – når han ikke spiller?

- Hvor skal jeg begynne? Romica Puceanu, Cesaria Evora, The Notorious B.I.G, Kate Bush, Led Zeppelin, Camaron de la Isla, The Bad Plus, Billie Holiday, Kuti Fela, Nils Frahm, Massive Attack, Barbara, Maria Callas, Serge Gainsbourg, Dakha Brakha. De er fantastiske – sjekk dem ut! sier han.

- Jeg tror også jeg har lært meg to tredeler av Joni Mitchells sanger utenat. Og selvsagt alle jazz-gigantene, gamle og nye.

Og det er her vi kommer inn på begravelsen hans, til tross for at det overhodet ikke er noen hast med den.

- Hvilke er dine favorittstykker?

- Til min begravelse bestiller jeg live-opptredener av følgende tre stykker – alle godt innøvd: Andre sats fra Bachs g-moll sonate for gambe og cembalo. Steve Reichs Music for 18 Musicians og Stravinskys Symphony for winds.

Så legger han til:

- Hm, det kommer til å bli en veldig lang og kostbar begravelse. Så kanskje det får bli med Bach.

Som et kjærlighetsforhold

I øyeblikket er han fortsatt litt fortumlet etter å ha fått beskjeden om sin nye jobb i Arktisk Filharmoni – han fikk den i konkurranse med 121 andre søkere fra hele verden.

- Jeg reagerte med takknemlighet og vantro. Jeg var i Bodø og skulle reise hjem etter en lunsjkonsert i Stormen konserthus, men på grunn av været ble flyet mitt kansellert. Erick og jeg var derfor fortsatt i byen da avgjørelsen falt i et møte, og vi dro deretter til restauranten Hundholmen i Bodø og feiret i timevis.

Han sammenlikner den lange prosessen fra første prøvespill til i dag med et forhold.

- Denne måneden er det et år siden min første audition for Arktisk Filharmoni, og jeg vil si det er veldig likt å ´date´ en annen person. Først møtes du og den andre, den første daten går bra og du går videre til å bekjenne din kjærlighet, og så blir frieriet ditt akseptert. Hvert stadium har sin egen følelsesmessige spenning.

- Hva ser du mest fram til?

- Godt spørsmål!

Her må Yegor tenke seg litt om.

- Jeg tror det blir å komme på min første øving med orkesteret og gi alle en stor klem.